En gammel anbefaling som ikke passer alle
Energispesialister advarer i stadig større grad om at de gamle tommelfingerreglene for oppvarming er altfor forenklete. Nyere analyser fra varmeeksperter viser at den velkjente anbefalingen slett ikke fungerer optimalt for alle boligtyper eller familiestørrelser.
Virkeligheten er at mange av oss kan dra nytte av å justere vanene våre og måten vi faktisk bruker radiatorene på. Sannheten om et sunt inneklima er langt mer kompleks enn å låse termostaten fast på ett bestemt tall.
Hvor kommer anbefalingen om 19 grader egentlig fra?
Rådet om å holde stuetemperaturen på nøyaktig 19 grader Celsius oppsto opprinnelig under energikrisene på 1970-tallet. Budskapet var enkelt den gangen: skru litt ned for varmen og spar på landets energi. Problemet i dag er at denne spesifikke verdien siden har fått status som en absolutt sannhet, selv om den aldri var ment som en universell helsestandard.
Eksperter innen energistyring påpeker ofte at en så låst verdi fullstendig overser de store forskjellene som finnes mellom ulike bygninger og menneskene som bor i dem. Hvert eneste hjem har helt unike forutsetninger som i stor grad avgjør hva vi faktisk opplever som komfortabelt.
Faktorer som bygningens isoleringsgrad, vinduenes plassering i forhold til solen, samt beboernes alder og helse spiller alle inn. For noen fungerer 19 grader som et godt utgangspunkt, men for mange mennesker gir det slett ikke det nødvendige velværet. Særlig i dårlig isolerte leiligheter, eller hvis man sitter helt stille foran en skjerm i flere timer, vil kulden raskt melde seg.
Termisk komfort handler om mer enn termometeret
Selv om to ulike stuer begge måler nøyaktig 19 grader, kan opplevelsen av rommene være svært forskjellig. Den fysiske velvære vår påvirkes av en rekke overlappende elementer i boligen.
Kvaliteten på vegger og vinduer er helt avgjørende. Kalde overflater skaper en merkbar kuldebestråling som trekker varmen ut av rommet. Sitter du for nær en uisolert yttervegg, vil du ofte fryse uansett hva romføleren viser deg. I tillegg har luftfuktigheten en enorm effekt på kroppen. Hvis luften er svært tørr og ligger på bare 30 til 35 prosent, vil en temperatur på 19 til 20 grader automatisk kjennes betydelig kaldere på huden.
Aktivitetsnivået ditt er en annen avgjørende faktor. Et menneske i bevegelse som gjør rent eller lager mat, kan lett holde varmen i kjøligere omgivelser. Påkledningen spiller naturligvis også inn – bare ankler og en tynn bomullsgenser krever utvilsomt varmere radiatorer enn tykke ullsokker.
Hva avgjør egentlig om du har det godt innendørs?
Fremfor å stole blindt på termostaten er det en langt bedre strategi å lytte til kroppens egne signaler. Iskalde hender, konstant tretthet, indre frysninger eller ubehag på grunn av varme er tydelige tegn på et ubalansert inneklima.
Forskere innen termoregulering forklarer at vår subjektive opplevelse av varme lett kan variere med opptil 3 grader fra person til person. Der én person trives perfekt ved 19 grader, må en annen kanskje opp mot 21 grader for å oppnå den samme avslappede følelsen. Kliniske undersøkelser fra bygningsfysiske institutter peker på at overgangen fra 19 til 20 grader i gjennomsnitt bare endrer energiforbruket med cirka 6 prosent.
I de fleste nyere boliger med fornuftig isolering er denne prisøkningen forsvinnende liten sammenlignet med den store forbedringen av livskvaliteten. Svært mange varmeingeniører peker i dag på at den reelle «komfortsonen» for gjennomsnitsnordmannen ligger nærmere de 20 gradene.
20 grader regnes i dag som den gyldne middelveien
Når temperaturen nærmer seg 20 grader, opplever flertallet av oss et merkbart løft i hverdagsvelværet. De små irriterende frysningene forsvinner helt, og det blir langt enklere å holde fokus under hjemmearbeidet.
Forskjellen på bare én enkelt grad kan bety enormt mye for humøret ditt, uten at regningen nødvendigvis løper løpsk. Moderne termostater og smarte styringssystemer gjør det i dag svært enkelt å finjustere temperaturnivået lokalt i hvert enkelt rom.
