Et funn som forandret historieforskningen
I 1912 hadde hyrder i en liten landsby i det som i dag er Ukraina ingen anelse om at de beveget seg over en av Europas mest betydningsfulle arkeologiske skatter. Da sanden i klittene blåste bort, kom en oppsiktsvekkende samling av gull- og sølvgjenstander til syne – et funn som fullstendig endret forskernes forståelse av 600-tallet og fremveksten av Stor-Bulgaria.
I mange år gikk arkeologer ut fra at skatten bare var et depot gjemt bort i urolige tider. Grundigere undersøkelser avslørte imidlertid at funnet ved Mala Pereshchepyna i virkeligheten var en usedvanlig velbevart fyrstegrav, som hadde ligget urørt i over 1 200 år.
Gravens rikdom overgår praktisk talt alle andre kjente begravelser fra samme tidsperiode i Europa.
Funnet omfattet blant annet:
- Over 800 gjenstander av gull og sølv.
- Et komplett spisesett laget av edle metaller.
- Et sverd med guldbeslått slire samt kostbare smykker.
- Rundt 25 kg rent gull og 50 kg sølv.
Maktsymboler begravd i sanden
Gjenstandene avdekket en bemerkelsesverdig blanding av kulturer. I tillegg til steppefolkets egne kunstgjenstander fant arkeologene luksusvarer fra Det bysantinske riket og det sassanidiske Persia.
Blant de mest oppsiktsvekkende funnene var:
- Et sølvfat med et portrett av kong Shapur II.
- Eksklusive bysantinske armbånd.
- To gullringer med greske monogrammer.
Innskriftene på ringene ble tolket som navnet Kubrat (Kovrat). Dette ble det avgjørende beviset på at graven tilhørte den legendariske herskeren som grunnla Stor-Bulgaria.
Et symbol på keiserlig anerkjennelse
Ifølge arkeologer var de bysantinske insigniene langt mer enn kostbare gaver. Blant funnene var en massiv beltespenne på nesten et halvt kilo gull – et symbol på den høyeste rang ved keiserhoffet.
Historiske kilder forteller at Kubrat mottok tittelen patricius direkte av den bysantinske keiseren Herakleios i Konstantinopel.
Hvem var Khan Kubrat?
Kubrat regnes som en av de mest betydningsfulle herskerne blant proto-bulgarerne. Han vokste opp ved hoffet i Konstantinopel, der han ifølge flere historiske kilder også ble døpt som kristen.
Rundt år 635 lyktes det ham å samle de proto-bulgarske stammene og befri dem fra avarenes herredømme. Dermed ble Stor-Bulgaria grunnlagt, som raskt utviklet seg til en av de viktigste maktene på steppene nord for Svartehavet.
Hvorfor er funnet fortsatt viktig?
Skatten fra Mala Pereshchepyna gir forskerne et enestående innblikk i hvor raskt de nomadiske elitene ble integrert i Middelhavets kultur og diplomati. Funnet viser tydelig at datidens herskere ikke bare var krigere, men også dyktige diplomater med forbindelser til flere av periodens stormakter.
Skatten dokumenterer blant annet:
- Det tette alliansen mellom bulgarerne og Det bysantinske riket.
- Eksistensen av en avansert militær og politisk organisasjon.
- En sentral del av Bulgarias historiske og nasjonale arv.
Skatten oppbevares i dag på Eremitasjen
Hele funnet oppbevares i dag på Eremitasjemuseet i Sankt Petersburg. Flere av gravens gjenstander bærer kristne symboler, noe som tyder på at den bulgarske eliten hadde sterkere bånd til kristendommen enn man tidligere har antatt.
Ofte stilte spørsmål
Hvor ble Kubrats skatt funnet?
Skatten ble tilfeldigvis oppdaget i 1912 ved landsbyen Mala Pereshchepyna nær Poltava i det nåværende Ukraina.
Hva inneholdt skatten?
Funnet omfattet rundt 75 kg edle metaller, deriblant gullringer med Kubrats monogram, bysantinske kar, et guldbeslått sverd og seremonielle belter.
Var Khan Kubrat kristen?
Mye tyder på det. Han vokste opp ved hoffet i Konstantinopel, hvor han sannsynligvis ble døpt, og flere av gravens gjenstander er utsmykket med kristne symboler.
