En beryktet stigning som tar pusten fra selv erfarne sjåfører
En bratt og beryktet rute opp til et populært vintersportssted i Pyreneene har en tendens til å overraske uforberedte bilister, barnefamilier og syklister sesong etter sesong. For noen representerer strekningen en mytisk stigning kjent fra Tour de France, mens den for andre blir en nervepirrende kjøretur gjennom hårnålssvinger uten en eneste skyggefull skjerming.
Alle som har besøkt Pyreneene kjenner sannsynligvis følelsen. På kartet ser det ut som en grei strekning på 10 kilometer, motoren går rolig i dalen, og barna gleder seg til snøen. Men så treffer du det første, andre og sjette svingen, og plutselig er bremsene glovarme mens fjellveien utvikler seg til en uendelig kamp mot tyngdekraften.
Ruten fra den lille byen Saint-Lary-Soulan opp mot det høytliggende Pla d’Adet kan riste selv de mest erfarne sjåfører. Veien fører opp til det største skiområdet i Pyreneene, hvor opptil 10 000 skiløpere daglig strømmer til i høysesongen. Svært mange benytter nettopp denne eneste tilfartsveien, noe som ofte ender i dyp anger over ikke å ha latt bilen stå nede i trygghet.
En fjellvei som lokker og setter deg på en hard prøve
Beliggende omtrent to timers kjøring fra Toulouse kan Saint-Lary-Soulan skilte med å være det absolutt største skiområdet i fjellkjeden. Destinasjonen tilbyr mer enn 100 kilometer med løyper fordelt over 700 hektar, som dekker tre sammenhengende sektorer: Pla d’Adet, Espiaube og Vallon. Når vintersesongen når sitt høydepunkt, er det nettopp via denne asfalterte livsnerven at fjellene besøkes av de mange vintergjesene.
Rett etter rundkjøringen i Vignec hever veien seg dramatisk fra bunnen av Aure-dalen. Når de siste husene forsvinner etter noen skarpe svinger, åpenbarer det seg en imponerende skilandsby som klamrer seg til fjellryggen i omtrent 1 700 meters høyde. Synet er slående, men for de uforberedte reisende har anstrengelsene bak rattet bare så vidt begynt.
Selv om avstanden mellom Vignec og Pla d’Adet kun utgjør 10 kilometer, sørger en gjennomsnittlig stigningsprosent på 8,5 prosent for å tappe energien. De lange passasjene med stigninger på rundt 10 prosent er beryktet for å mørne sykkelrytternes bein og presse tungt lastede biler til det ytterste. Eksperter innen fjellsport fremhever ofte nettopp denne oppstigningen som en av de mest krevende i de franske Pyreneene.
Oppstigningens profil: Rå tall som ikke tillater feil
Ser man på de offisielle målingene, strekker ruten seg over 10 kilometer med et samlet høydedrag på 834 meter opp mot toppen. Det gir en sterk gjennomsnittlig stigning på 8,5 prosent. Selv om tallene i seg selv er skremmende, er virkeligheten på asfalten langt mer ubarmhjertig.
På de første 7 kilometerne faller helningen stort sett aldri under 10 prosent. Flere kortere seksjoner tvinger stigningen opp over 12 prosent, og lokalt treffer den til og med 13 prosent. Under sommersolen forvandles turen til en langsom og slitsom klatring i heten, mens vintermånedene byr på massive utfordringer med veigrep for dem uten ordentlig vinterutstyr.
For å hjelpe syklistene er det satt opp spesifikke informasjonsskilt for hver eneste kilometer langs veien. Disse skiltene angir gjenværende avstand til toppen og detaljerer den kommende helningen. Det gjør det enklere å disponere kreftene, men fungerer samtidig som en brutal påminnelse om streikningens vanskelighetsgrad.
Soulan, Espiaube og den legendariske Tour de France-avslutningen
Halvveis opp fjellsiden dukker landsbyen Soulan opp som et kjærkomment tilfluktssted. Her finner man en tradisjonell fontene med iskald fjellvann, som fungerer som et fast stoppested for utmattede turister og lokale ryttere. Lenger oppe fortsetter ruten mot Espiaube, hvor en bred sving markerer avkjøringen mot det beryktede passet Portet.
Den aller siste etappen mot toppen er mer oversiktlig, men fremdeles bratt. Ved stasjonen på toppen er det reist minnesmerker dedikert til store skikkelser som Raymond Poulidor. Det var nettopp her en av sykkelsporten mest ikoniske avslutninger fant sted, da Tadej Pogačar iført den gule ledertrøyen krysset målstreken som vinner den 13. juli 2024. Å sykle i samme hjulspor som de store stjernene lokker mange amatører til å teste egne evner – som oftest uten den nødvendige treningen.
Forskere fra det franske instituttet for fjellmedisin advarer kraftig om at vedvarende stigninger på over 8 prosent utsetter hjerte- og karsystemet for en ekstrem belastning. De anbefaler derfor langsom akklimatisering og hyppige pauser underveis. Dette rådet gjelder spesielt for sykkelentusiaster som har passert de 50 årene.
Bil, buss eller gondol? Slik ankommer du uten stress
Fra et kjøreteknisk perspektiv er veien i ganske god stand, men de mange hårnålssvingene og den konstante stigningen krever førerens fulle og udelte oppmerksomhet. Kjøreturen fra sentrum av Saint-Lary-Soulan til Espiaube strekker seg over drøye 9 kilometer. Skal man helt opp til Pla d’Adet, venter en klatretur på cirka 11,5 kilometer fra bysentrum.
- Personbil: Et solid valg for rutinerte bilister, så lenge kjøretøyet er utstyrt med velfungerende bremser og korrekte vinterdekk i sesongen.
- Turbusser: Disse er underlagt strenge tidsrestriksjoner, særlig når vintersesongen er på sitt høyeste.
- Kollektivtransport: En utrolig populær løsning for helgesgjester og faste besøkende fra storbyen Toulouse.
- Gondolbane: Det perfekte alternativet for dem som lider av svimmelhet på fjellveier, eller som rett og slett vil nyte panoramautsikten i full ro.
- Ladestasjoner: Elbileiere kan enkelt finne aktiverbare ladestasjoner oppe i selve stasjonsbyen.
- Lokalbuss: Forbinder bunnen direkte med skistasjonen og er et praktisk alternativ for dem som ønsker å unngå den krevende kjøreturen.
