Det evige problemet etter raclette: Et fullt kjøleskap, men ingen ideer
Alle som har invitert til en vintermiddag med raclette, kjenner godt til dette klassiske scenariet. Dagen etter står du igjen med forkokte poteter, skiveskåret ost, diverse charcuterie, syltede agurker og kanskje noen rester av bakte grønnsaker. Mengdene er for små til å utgjøre en hel middag for gjester, men likevel altfor store til at du kan kaste dem med god samvittighet.
I tillegg kommer den helt naturlige trettheten. Etter en lang arbeidsuke eller en travel helg er det de færreste som har overskudd til å opptre som stjernekokk på kjøkkenet. Inntørkede osteskiver og kalde poteter ser sjelden appetittlige ut, og bøttene havner derfor gjerne lenger og lenger inn på kjøleskapshylla – helt til innholdet til slutt må kastes.
Når god mat ender i søppelkassen, skyldes det sjelden dårlig kvalitet, men snarere mangelen på en enkel og oversiktlig plan. Det er utrolig synd, for du sitter egentlig med ferdigforberedte ingredienser som allerede er skåret, kokt og krydret. De trenger bare en liten forandring for å få nytt liv.
Bekjemp matsvinn med omtanke
Hele konseptet bak raclette er bygget på generøsitet og overflod. Et overdådig bord ser langt mer innbydende ut når det er rikelig å velge mellom. Konsekvensen er dessverre at man etter én enkelt kveld kan sitte igjen med flere hundre gram deilig mat som aldri nådde tallerkenene.
Dette handler ikke bare om husholdningsbudsjettet, selv om de høye prisene på kvalitetspålegg og ost i seg selv burde være motivasjon nok. Hver eneste osteskive representerer store mengder melk, menneskelig arbeidskraft, energiressurser og transport. Potetene, det syltede tilbehøret og grønnsjakene har alle krevd vann, dyrkbar jord og tid for å nå frem til middagsbordet.
Å gjenbruke alle matrester er en konkret og svært effektiv måte å redusere matsvinn på, samtidig som man viser respekt for ressursene som er brukt. En solid resteoppskrift fungerer derfor på flere nivåer: Den frigjør tid i en travel hverdag, skåner lommeboken og minimerer mengden avfall. Og som en bonus belønnes du med et varmende og velsmakende måltid – uten å måtte stå bøyd over komfyren i timevis.
Forskere ved Universitetet i København understreker nettopp viktigheten av dette, og anslår at europeiske husholdninger i gjennomsnitt kaster hele 92 kilo mat per person hvert år. Størstedelen er fullt spiselige rester som kun manglet en enkel og oversiktlig tilberedningsmetode.
Den enkleste løsningen: Samle alt i én stor gratin
Hemmeligheten bak vellykket gjenbruk av matrester er å droppe tanken om å tilberede ingrediensene hver for seg. I stedet for å grunne over osten og kjøttet separat, er det bare å samle alle komponentene i en ildfast form og la ovnen gjøre jobben.
Skjær alt i passe store biter
Hovedregelen er befriende enkel: Alt overskuddet skal under kniven og rett ned i en rommelig bolle.
- Potetene skjæres i pene terninger eller litt tykke skiver.
- Osten deles i rustikke strimler eller mindre biter.
- Bacon, skinke og pølser skjæres i terninger.
- Perleløk, cornichoner og annet syltet tilbehør finhakkes grundig.
- Eventuelle rester av bakte grønnsaker tilpasses i størrelse slik at de matcher potetene.
Det er absolutt ikke nødvendig å være millimeterpresise med skjæringen. Det viktigste er at bitene har en noenlunde jevn størrelse, noe som sikrer at retten tilberedes jevnt og perfekt.
Sauterte løk og et hint av fløte
Neste steg er et lynraskt kokktriks som gjør en enorm forskjell for smaken – nemlig karamelliserte løk. Skjær et stort løk i tynne båter og la det småkoke sakte i litt smør eller olje på pannen, helt til det får en vakker gyllen farge. De myke løkene tilfører en fantastisk dybde og naturlig sødme som løfter hele retten til et nytt nivå.
