En vanlig arbeidsdag som ble en vitenskapelig verdensensasjon
En helt ordinær dag på en avsidesliggende gård i den argentinske provinsen Chubut har utviklet seg til en oppsiktsvekkende vitenskapelig begivenhet med globale ringvirkninger. En lokal sauegjeter snublet tilfeldigvis over noen gigantiske beinrester som nå tvinger eksperter til å skrive om historien om fortidens enorme plantepisere. Det nyoppdagede fossilet har fått navnet Bicharracosaurus dionidei, og dyret utfordrer alt vi hittil har trodd vi visste om dinosaurenes slektstre.
Disse forsteinede levningene, gravd frem på privat mark i Sør-Amerika, kan dateres tilbake til sen jura-tid for rundt 155 millioner år siden. På den tiden streifet allerede enorme sauropoder rundt på planeten vår, men mange av deres evolusjonære linjer var fortsatt i ferd med å etablere seg. Forskningsteamet har med stort hell hentet frem mer enn 30 ryggvirvler, ribben og deler av et bekken. Grundige analyser av beinstørrelse og -form tyder på at et fullvoksent eksemplar av denne typen var omtrent 20 meter langt. Selv om det kanskje ikke slår rekorden som den absolutt største sauropoden, ville dette majestetiske dyret utvilsomt ha vært en dominerende skikkelse i sitt daværende miljø.
En 20 meter lang kjempe under sauenes hover
Dette fascinerende fortidsøglet kunne skilte med en utrolig imponerende hals og en kroppslengde på nevnte 20 meter. Det som særlig overrasker paleontologene, er den uvanlig gode bevaringstilstanden til de eldgamle beinene. Oppdagelsen skjedde som nevnt ved en ren tilfeldighet, da gjeteren bare utførte sitt daglige arbeid på beitemarken der sauene gikk.
Kort tid etter ankom et dedikert ekspertteam fra Muzeo Egidio Feruglio i byen Trelew for å starte utgravningene, som til slutt strakte seg over flere uker. Hver enkelt del av det knuste skjelettet ble nøysomt transportert til laboratoriet for forsiktig rensing og konservering. Prosessen var enormt tidkrevende, ettersom samtlige virvler måtte fotograferes, måles og sammenlignes med eksisterende funn av andre sauropoder.
Det sto imidlertid raskt krystallklart for forskerne at de stod overfor noe helt unikt. Beinas overordnede proporsjoner lignet rett og slett ikke på noen andre kjente arter fra denne delen av verden. Den merkelige, nesten Frankenstein-aktige kombinasjonen av trekk gjorde det svært vanskelig å plassere fortidsøglet i en bestemt biologisk familie.
Dinosauren som sprengte alle rammer
Det absolutt mest oppsiktsvekkende ved Bicharracosaurus dionidei er ikke den massive størrelsen, men snarere den utrolig kompliserte anatomien. Forskningsresultatene, som nylig ble publisert i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet PeerJ, fremhever i høy grad dyrets uvanlige sammensetning av fysiske egenskaper.
- Deler av halsen og brystkassens virvler minner påfallende om Giraffatitan fra Afrika, som tilhører familien Brachiosauridae.
- Andre deler av ryggsøylen, særlig den midtre seksjonen, deler slående likheter med Diplodocus og dens fjerne slektninger fra Nord-Amerika.
- Bekkenets oppbygning og selve beinstrukturen peker derimot tydelig i retning av brachiosaurene, og altså ikke mot de piskehalede diplodocus-typene.
- For å gjøre forvirringen komplett fremstår ribbeina som en direkte overgangsform mellom disse to gruppene, og lar seg ikke lett definere.
- I tillegg avviker lengdeforholdet mellom de individuelle ryggvirvlene markant fra alle tidligere oppdagede arter på den sørlige halvkule.
- Beinvevets mikrostruktur avslører til gjengjeld en lynrask vekst, noe som typisk er et klassisk kjennetegn for nettopp brachiosaurene.
Denne hybride naturen gjorde det til en monumental utfordring å klassifisere fortidsøglet korrekt. Forskerne tok derfor i bruk avanserte fylogenetiske datamodeller for å sammenligne hundrevis av skelettrekk på tvers av dinosaurarter. De endelige resultatene indikerer sterkt at Bicharracosaurus dionidei faktisk hører hjemme i familien Brachiosauridae. Dermed er den også den aller første representanten for denne spesifikke gruppen i det søramerikanske jura.
Dersom disse konklusjonene holder seg på lang sikt, gir det vitenskapen et tungtveiende bevis for at brachiosaurene hadde en langt større geografisk utbredelse i jura-tiden enn man hittil har antatt. De levde altså ikke utelukkende i Nord-Amerika og Afrika, men hadde spredt seg helt til de sørlige kontinentene.
Hva denne anatomiske blandingen forteller oss
Den bizarre sammensmeltningen av fysiske trekk stikker langt dypere enn å bare være et logistisk problem på et museum. Det er et sterkt bevis på at sauropodenes evolusjonære utviklingslinjer var utrolig tett sammenvevde mot slutten av jura-tiden. Grensene mellom de ulike dinosaurfamiliene var med andre ord langt fra så stringente som mange forenklede modeller i lærebøkene våre har hevdet.
Dette har enorm innvirkning på hvordan eksperter forsøker å rekonstruere fortidens store dyreforflytninger over det kolossale superkontinentet Gondwana. Hvis brachiosaurene virkelig etablerte seg i Patagonia på et så tidlig tidspunkt, må de nødvendigvis ha tilbakelagt ufattelige avstander lenge før landmassene for alvor begynte å rive seg løs fra hverandre.
Et bredt samarbeid av dyktige forskere fra Argentina, Brasil og USA er helt enige om at slike nye funn stadig kaster grus i maskineriet på forutinntatte teorier. Evolusjonen fremstår ikke lenger som en rett gren, men minner i stadig større grad om en tett og ugjennomtrengelig busk full av blindveier.
Patagonia blir stadig viktigere for paleontologien
De forsteinede levningene av Bicharracosaurus dionidei ble nøysomt gravd frem i den geologiske formasjonen Cañadón Calcáreo. Selv om dette landskapet har tiltrukket fossilentusiaster i tiår, er det egentlig først i de siste årene at regionen for alvor har blitt anerkjent som et av klodens absolutt viktigste knutepunkter for studiet av jura-tidens enorme plantepisere.
Inntil ganske nylig har størstedelen av kunnskapen vår utelukkende hvilt på iherdige utgravninger i Nord-Amerika samt noen utvalgte steder på den nordlige halvkule. Jordens sørlige del har derimot vært et gigantisk, uutforsket svart hull. Tidligere funn i Tanzania har riktignok vært revolusjonerende, men man har desperat manglet tilsvarende beinrester fra andre hjørner av det fordums Gondwana for å kunne trekke pålitelige sammenligninger. Det er nettopp dette tomrommet de nye søramerikanske fossilene nå er med på å fylle.
Som de begeistrede ekspertene understreker, gir hvert eneste nye fossil fra Chubut-regionen oss et skarpere og mer nyansert bilde av dinosaurenes fascinerende verden.
