Derfor forandrer vertikale hager mikroklímaet
Hvis du lar veggene på terrassen stå nakne gjennom sommerens hete, går du glipp av naturens mest effektive og velduftende skyggegivere.
Klokken nærmer seg fem på ettermiddagen, og solen steker ubarmhjertig ned på de lyse flisene. Kaffekoppen på hageboret ble lunken for lenge siden, mens du leter etter en liten stripe skygge bak den tynne parasolyen som svaier i vinden. Mange griper instinktivt etter enda en kostbar markise av akrylstoff, som falmer og samler skitt etter bare to sesonger. Men løsningen på de overopphetede uterommene er slett ikke syntetisk — den vokser bokstavelig talt rett foran føttene våre.
En naken vegg fungerer som et enormt varmebatteri i sommermånedene. Mursteinen suger solens stråler til seg i løpet av dagen og stråler ut varmen lenge etter solnedgang, noe som kan gjøre en lukket balkong eller gårdshage til en bakeovn. Her trer klatreplantene inn som naturens egne klimaanlegg. Gjennom bladenes fordampning frigjøres det konstant fukt til luften, noe som skaper en kjølende effekt i nærheten.
Når du dekker en vegg med tett løvverk, hindrer du i tillegg solen i å treffe murens overflate. Dette skaper en buffersone av kjøligere luft mellom planten og bygget, noe som gagner både inneklimaet i det tilstøtende rommet og komforten på selve utearealet. Det er en enkel fysisk mekanisme som overgår selv de dyreste skyggeseil på markedet.
Et levende planteteppe på en sørvendt vegg kan dokumentert senke overflatetemperaturen med opptil åtte grader på en varm julidag.
For å oppnå denne effekten kreves det at plantene har de rette betingelsene fra start. Et espalier av rustfritt stål eller solid lerk, montert med minst fem centimeters avstand til veggen, sikrer nødvendig luftsirkulasjon. Glemmer man denne luftspalten, risikerer man soppangrep på både plante og fasade.
3 hurtigvoksende sommerblomster for den utålmodige
Står du midt i mai og har akutt behov for skygge og avskjerming, er de ettårige klatreplantene redningen. De spirer raskt, vokser eksplosivt og leverer et sant fyrverkeri av farger — helt til den første nattefrosten i november tar dem.
Det sortøyde Susans sjarm
Den sortøyde Susan (Thunbergia alata) er en ekte sprinter i krukkehagen. Fra et lite frø satt i vinduskarmen i mars, forvandler den seg på få måneder til en frodig ranke fylt med mørkegule, hvite eller dyptorange blomster med det karakteristiske kullsvarte øyet i midten. For å lykkes med den på balkongen må du gi den en krukke på minst 20 liter fylt med næringsrik jord.
Erteblomstens nostalgiske duft
Det er få dufter som innkapsler den nordiske sommeren så perfekt som erteblomsten (Lathyrus odoratus). Den er ideell til lavere rionet eller bambusstativ, der den raskt snor seg opp til rundt to meters høyde. Hemmeligheten bak en lang sesong er knallhard disiplin med saksen.
Den største feilen ved dyrking av erteblomster er å la dem sette frøbelger, noe som øyeblikkelig får planten til å stanse produksjonen av nye blomster.
Purpurvindens daglige forestilling
Purpurvinden (Ipomoea purpurea) byr på et fascinerende skuespill hver eneste morgen. Ved soloppgang ruller den ut sine himmelblå, trompetformede blomster for å tiltrekke insekter. Når ettermiddagsvarmen setter inn, lukker blomsterne seg diskret igjen. Dette er en plante som lett kan skyte tre meter i været på ti uker, noe som gjør den til en mester i å kamuflere et rusted nedløpsrør eller et stygt trådgjerde.
De flerårige klassikerne som overlever hard frost
For en permanent løsning som bare blir vakrere år for år, må blikket rettes mot de treaktige klatreplantene. Disse krever litt mer tålmodighet i etableringsfasen, men kvitterer til gjengjeld med enorm volum og uforlignelig styrke.
Kaprifoliens nattlige magi
Ekte kaprifolie (Lonicera caprifolium) er en gave til de sene sommerkveldene. Når mørket faller på, intensiveres den tunge, søtlige duften fra de rørformede blomsterne merkbart, for å lokke aftensværmere til. Den trives best når røttene står i fuktig skygge mens toppen søker mot solen. En kald vinter med temperaturer ned til -15 °C er ikke noe problem for denne hardføre overleveren.
Skogrankes elegante fargespill
Blant clematis-slekten er storblomstrende sorter som den historiske «Nelly Moser» fra 1897 fabelaktige blikkfang. Hennes rosa kronblader med den mørkere midtstripe lyser opp ethvert espalier. Grunnregelen for en vellykket skogranke er «kald fot, varm panne». Planten bør settes cirka ti centimeter dypere enn den stod i plastpotten fra planteskolen, og basen bør dekkes av lave stauder eller et tykt lag barkflis for å holde på jordfukten og skjerme for solen.
Blåregns voldsomme kraft
Få planter skaper mer drama og sørlandsk stemning enn blåregn (Wisteria sinensis). I mai forvandles hele planten til et overdådig fossefall av violette eller hvite blomsterklaser som sender ut en berusende duft. Men den krever sin gartner. Uten to årlige beskjæringer — en sommerbeskjæring i juli og en vinterbeskjæring i februar — forvandler den seg raskt til et uoversiktlig villnis av bladranker uten blomster.
Blåregnens grener utvikler med årene en enorm muskelkraft som uten problemer kan vri et tynt nedløpsrør av plast i stykker eller trekke takrenner skjeve.
Klatreroséns ufeilbarlige skjønnhet
Ingen liste over vertikal hagekunst er komplett uten rosen. Sorten «New Dawn» ble introdusert i 1930 og regnes fortsatt som en av verdens mest pålitelige klatreroser. Den leverer porselen-lyserøde, lett duftende blomster over en meget lang periode, og tåler dessuten en mer skyggefull plassering og fattigere jord enn de fleste andre roser. Den klatrer imidlertid ikke av seg selv; du må omhyggelig binde de spenstige grenene fast til et solid stativ.
Eksotiske innslag når plassen tillater det
Noen vegger skriker etter noe utenom det vanlige. Hvis du har mot til litt botaniske eksperimenter, byr planteverdenen på klatreplanter med overraskende egenskaper.
Trompetrankes varme farger
Bor du et sted med en sørvendt, beskyttet vegg som blir brennende varm om sommeren, vil trompetranke (Campsis radicans) trives godt. Mens andre planter henger med bladene i tørken, bretter denne varmekjære planten ut sine store, oransjerøde trompeter. Vær oppmerksom på at den ofte først blomstrer etter to til tre år på det nye voksestedet, og belønner derfor bare den tålmodige hageeieren.
Sjokoladevinen som lurer sansene
Leter du etter noe virkelig uvanlig, er sjokoladevinen (Akebia quinata) et opplagt valg. Dens fine, femkoblede blader gir en elegant, nesten asiatisk estetikk. Men det er i de tidlige vårmånedene den virkelig stjeler bildet, når den frembringer små purpurfargede blomster i klasar.
På lune vårdager sprer sjokoladevinen en intens duft av kakao og vanilje som fullstendig kan forandre atmosfæren på en lukket balkong.
Piperankens kjøttetende felle
Den amerikanske piperankene (Aristolochia macrophylla) er først og fremst elsket for sine gigantiske, hjerteformede blader som lynraskt kan skape en ugjennomtrengelig grønn vegg. Går man nærme nok, oppdager man de bisart utseende blomsterne som ligner gamle merskumpiber. Disse fungerer som små feller som fanger fluer inntil planten er blitt bestøvet, hvoretter fluen slippes fri igjen. Planten er enormt levedyktig og kan uten problemer bli hundre år gammel.
Humlens grønne teppe
Humle (Humulus lupulus) er langt mer enn bare en råvare for bryggeriet. Det er en av de hurtigst voksende plantene i vårt klima, som lett kan skyte opptil 15 centimeter i døgnet midt på sommeren. De ru stenglene griper tak i alt på veien. Sent på sommeren setter hunplantene de karakteristiske, lysegrønne og sterkt duftende humlekonglene, som drysser ned over de store, flikete bladene. Når frosten biter, visner hele overbygningen ned og planten trekker all kraft ned i røttene for å overvintre.
Tre avgjørende faktorer før du planter
Selv den sterkeste klatreplanten vil mistrives hvis de grunnleggende forholdene ikke er på plass. For å unngå skuffelser bør du tenke nøye gjennom anleggsfasen, særlig hvis du dyrker plantene i krukker på en balkong fremfor i friland.
- Krukkens dimensjoner: En klatreplante som skal vokse tre meter opp, krever et massivt rotnett. Velg alltid krukker som måler minimum 40×40 centimeter. Små potter tørker ut i løpet av få timer på en varm julidag.
- Drenering i bunnen: Legg alltid et ti centimeter tykt lag lecakuler eller knuste leirpotter i bunnen, og sørg for at krukken har hull slik at overskytende vann kan renne av. Røtter som står i vann, dør av oksygenmangel.
- Riktig jord: Bruk aldri billig torvbasert pottejord. Velg en tyngre, leirholdig krukkejord som kan holde på både struktur og fukt i årevis uten å klappe sammen.
Neste gang blikket faller på den tomme veggen, kan du rolig begynne å overveie om den skal dufter av sjokolade til våren — eller om den skal levere flimrende, kjølende skygge gjennom tette hjerteblader allerede før sommeren er over.
